Vi kommer ut av undergrunnstasjonen og ut på en sterkt trafikkert gate, men idet vi passerer porten til klosteret, er vi inne i en egen verden av fred og harmoni.
Så deilig det er å kunne sette seg på en benk, hvile såre føtter og slitne sinn, bare ta inn alt det vakre. Og så, etter hvert, vandre en runde inne i denne oasen.
Som kristen kjenner jeg både undring, fred og varme ved å være her. Det rører meg å se de troende som kommer bærende på bunter av røkelsespinner og som bøyer seg i bønn foran altrene. Det er fullt mulig å være forankret i sin tro og samtidig respektere og kjenne ærbødighet overfor den som andre mennesker bærer i hjertet.
Jeg låner ordene fra den amerikanske biskopen Robert Barron: "Det er stråler av Guds lys og godhet i alle de store religionene."
Den ene fargerike tempelbygningen etter den andre, små og store gårdsplasser, planter og trær, og det hele er innhyllet i røkelse, fuglesang og svak musikk.
Vi går gjennom templene, beundrer statuene og nyter freden. Her trengs ingen skilt eller sprakende høyttalere som oppfordrer til stillhet, for her blir det helt naturlig å kun hviske eller snakke med lave stemmer.
Den 18 meter høye Buddah-statuen, skåret ut av ett stykke sandeltre |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar